"Gud og døden snakker vi ikke om" : hvordan imøtekommer sykepleiere pasientens åndelige behov? : en kvalitativ, deskriptiv studie

Hensikten med studien var å kartlegge hvordan sykepleiere beskriver det å imøtekomme pasientens åndelige behov. Formålet var å få frem hvordan sykepleiere ser, forstår og handler i situasjoner der pasienten kan ha eller har et åndelig behov. Martinsen (1996) utgjør studiens sykepleiefaglige referanseramme med fokus på den etiske fordring og den situasjonsbestemte handlingsberedskapen opparbeidet i det faglige skjønn. Åndelige behov belyses ut fra Luckmann (1967) sin sosiologiske teori om religiøsitet og religion, og livsspørsmålene blir sett på som det sentrale utgangspunkt for pasientens åndelige behov. Studien er en deskriptiv, kvalitativ studie basert på en fenomenologisk/hermeneutisk tilnærming. Det ble gjennomført kvalitative forskningsintervju med ni sykepleiere som arbeider med alvorlig syke og døende pasienter. Analyse og tolkning er inspirert av Kvale (1996), som fremhever spørsmålenes betydning for tolkning av tekst. Funnene viser at sykepleieren ser at pasienten trenger både en samtalepartner og en praktisk tilrettelegger i forhold til åndelige behov. Karakteristisk for situasjonene er at sykepleieren på den ene side føler ansvar for å gå inn å møte pasientens behov. På den annen side begrenses hun av livsspørsmålenes personlige karakter, berørthet i situasjonen og mangel på tid og kunnskap som gjør at hun opplever å komme til kort spesielt når Gud og døden blir tema i samtalen. Funnene drøftes opp mot studiens teoretiske referanseramme samtidig som de sees i forhold til hverandre. I diskusjonen belyses hvordan sykepleieren opplever balansen mellom person og profesjon og hvordan sykepleieren står mellom ideal og virkelighet (fra Paradis til virkelighet)